Ocean, lotion, motion

Ocean, lotion, motion.. Devotion! Eller «Bula» som de sier i Fiji.

Først vil vi bare beklage at det har tatt så lang tid å få ut et innlegg på bloggen, men vi har vært svært opptatt. Opptatt med å nyte vært eneste sekund, og for å være helt ærlig så er det veldig enkelt på disse fantastiske øyene og som mannskap på den flotteste båten, S/V Freya, i Stillehavet. «Vi» er forøvrig storebror sammen med bedre halvdel, til Skipper Nilsson. Det skal sies at rollene ombord ikke lenger var storebror, men heller lillebror og storesøster..

DSC00293

DSC00459

DSC00509

Vi startet reisen i Nadi, på øya Vitu Levu som er den største øyen i Fiji. Her tilbragte vi et par dager for å bunkre opp proviant, handle ekstra surfebrett, fylle vann- og dieseltanker og gjøre oss klare til å tilbringe 3 uker i Mamanucas øygruppen. Vi var også så heldig å fikk med oss en tradisjonell Kavaseremoni for å ønske oss hell og lykke på ferden videre.

20151008_145446

20151008_163617

20151009_151617

Første ankring ble mellom Malolo Lailai og Malolo, dette er snaue tre timers seiltur ut fra Port Denarau (marina i Nadi). Mannskapet med skipper og kaptein ble tidlig enig om at vi ikke skulle stresse rundt, men heller ta oss god tid på de stedene vi valgte å besøke. Malolo-øyene er forholdsvis turistifisert med mange yachter i ulike størrelser og store luksus resorter med «alt inkludert». Det er allikevel ikke vanskelig å finne noen urørte perler både over og under vann i nærheten. Vi tilbragte omtrent like mye tid under vann som over vann med snorkel, dykkemaske og hawaiislynge, eller boccia og strandliv.

DSC00457

DSC00487

DSC00496

DSC00268

DSC00290

Et par timers seiltur utenfor Malolo øyene ligger flere eksponerte korallrev som er verdenskjent for sine gode surfebølger. Det er ingen tvil om at vi ønsket å komme oss dit, men vær og vind spilte ikke på lag for dette nå. Etter noen dager på ankring ved Malolo-øyene seilte vi nordvest til en mindre kjent øy med navn Mana. I motsetning til forrige ankring var vi eneste båt i lagunen. En forholdsvis hårete innseiling med utovergående strøm var gjerne forklaringen på at vi var alene der. Med Kapteinen i baugen, matros i masta, Skippern bak roret og matros langs ripa så kom vi oss inn med stoltheten i behold og kunne på ny finne hvilepulsen etter at ankeret var sluppet og sjekket.

DSC00236

DSC00259

DSC_0563

På «Google earth» så vi allerede før ankomst at stedet kunne ha surfepotensiale og det tok ikke lang tid før vi lastet opp gummisen med brett og solkrem for å utforske revkanten for potensielle surfebølger og snorkling. Jammen fant vi ikke surf der majoriteten av seilere og lokale vi møtte sa det ikke var surf. Til alles glede så roet vinden seg som hadde blåst opp i 30 knop både natt og dag siden vi startet reisen. Et nytt værsystem kom inn og vi fikk noen dager med overskyet og til tider lett regn. I landsbyen inne på land snakket de lokale om dette «merkelige» været og at det var uvanlig for denne tiden av året. Det var først da vi gjorde et grundigere nettsøk at vi så en potensiell syklon lå rett vest for Fiji og det var sendt ut varsling uten at vi hadde fått det med oss. Til vår store lettelse forsvant dette værsystemet uten at noen syklon traff kysten.

DSC_0381

DSC00191

DSC_0290

Når Freya seiler rundt så henger alltid fiskesnøret ute med en alt for stor wobbler og en blekksprutimmitasjon for å forsøke lykken etter større matfisk. Vi hadde dessverre ingen lykke med fiskingen, men båten var full av annen mat og snacks. Vi tok med oss en boks med noe godt under gjennomsnittet kjøtt og ei kavarot for å søke lykken for en god byttehandel inne i landsbyen. I landsbyen kjørte Skippern og «lillebror» en dør-til-dør aksjon for å bytte til seg fisk, og gleden var stor da vi til slutt kom over en fisker som gjerne så for seg en kveld med boksmat istedet for revfisk. Vi reiste fornøyd ut til Freya igjen med en bærepose full av mindre revfisk, dog en boks med «corned beef» og ei kavarot fattigere.

DSC00052

DSC00057

DSC00084

DSC00111

DSC00216

DSC00167

Den ene kvelden tok vi en tur til land for å få med oss et «fireshow» med lokale helter på en taverna. Noen fikk det til, mens andre trengte mer tid til øving og det er ingen tvil om at noen slikket sine brannblemmer noen dager etter den kvelden.

DSC00207

DSC00190

Med gummisen ankret vi opp på det ytterste korallrevet utenfor Mana, skippern og lillebror hoppet med stor iver i vannet med Hawaiislynge og kamera. Lillebror begynte å skyte revfisk og var på vei bort til gummibåten med den første fangsten da skippern gjør oppmerksom på at det er hai rett under oss.. Hvilepulsen var borte og lillebror svømte 25 metern «for livet». En to meter revhai og en annen mindre holdt et godt øye med oss resten av snorklingen den dagen, og lillebror tok det forholdsvis rolig med Hawaiislynga etter første fangst.

Etter at været hadde stabilisert seg trakk vi ankeret og satte kursen mot øya Monoriki. På veien ut av lagunen på Mana ser vi at en flyvende blindpassasjer har slått seg ned forran på dekk. Siden vi hadde forlatt land og den lille stakkaren verken var svømmedyktig eller flyvedyktig lenger, ble den med videre. Den var nok trett av dage og sovnet stille inn rett før ankomst, en liten begravelse ble holdt inne på sandstranden. Monoriki er en bitteliten ubebodd øy der de spilte inn filmen «Cast Away» med Tom Hanks og volleyballen Wilson i hovedrollen. Nærmere «paradis» eller «postkortsted» er det antakeligvis ikke mulig å komme. Azurblått hav, palmer, noen fjellknauser og ei urørt strand badet seg i vindstille og stekende sol. Vi hadde en natt i paradis og lagde et bål på stranda hvor Freya-gjengen koste seg til langt utover leggetid med et spektaktulært lyn- og tordenshow over Vitu Levu.

DSC00358

DSC00367

DSC00372

DSC00375

DSC00408

DSC00412

DSC00445

Fra Monoriki gikk turen tilbake i havblikk og skyfrihimmel mot Malolo med stopp på Namotu for å bølgesurfe. Redningen på overfarten ble et bøtte for å kjøle ned kroppen. På Namotu var surfen mildt sagt svært bra og vi var omtrent de eneste i line up’n på «Namotu Left», «surf stoken» var til og ta å føle på! Etter en dag med surf ankret vi på ny opp mellom Malolo-øyene med sikte på å reise ut til Namotu igjen dagen etterpå.

DSC_0712

DSC_0679

IMG_0162

Grytidlig neste dag ble ankeret trukket og Namotu ble peilet inn på GPS’n. Vi surfet en fantastisk bølge som het «Swimming Pools» hvis navn kommer av det utrolig klare vannet over et fargerikt korallrev. Etter et par timer med surf registrerer Kapteinen at Freya ligger vendt motsatt av alle de andre båtene og vi bestemmer oss for å kjøre bort å se at alt er OK. På veien bort i en overlesset gummis kommer det en kar fra Australia oss i møte og forklarer at Freya er tre centimeter fra en båt på moring. Skippern og Kapteinen hopper ombord hos vårt nye bekjentskap og raser tilbake til Freya. Det viser seg at en båt fra resorten på Namotu hadde lagt seg kloss opp i Freya og når strømmen snudde så snudde også Freya som kom helt innpå den andre båten. Noen ansatte fra resorten sa tydelig i fra, men forstod ikke helt at det var de som hadde lagt båten sin for nære i utgangspunktet. Enden på visa ble til at vi trakk ankeret og dro tilbake til Malolo-øyene uten skader på noen båter, men med en ubehagelig opplevelse i bagasjen.

DSC_0320

DSC_0779

På grunn av vanskelig ankringsforhold ble surfen og Namotu lagt til side og vi valgte å nyte de siste dagene på Malolo Lailai med trygg ankring. Vi gjorde et strandhugg på andre siden av øya og hadde en full dag med boccia og strandliv. Mot slutten av dagen blåste det opp og det ble besluttet å vende snuten tilbake til Freya. Vel ute ved Freya ser vi at en seilbåt som lå for anker rett i nærheten nå lå på moring. Skippern og Kapteien hiver seg i gummisen for å forhøre seg om hva som har skjedd og da var overaskelsen stor. Kort fortalt så har den andre seilbåten drevet ned på Freya og var bare et par meter fra revkanten da en snarrådig australiener kommer seg ombord og fikk avverget en grunnstøting. Utpå kvelden tok vi turen til land på en bar for seilere og det viser seg at det er samme person som reddet Freya på Namotu som reddet seilbåten som var borti Freya… Etter de to hendelsene ble det dessverre et par riper i lakken på Freya, men heldigvis ingen større skader.

Den siste dagen på Malolo tilbragte vi for det meste under vann for å suge til oss de siste inntrykkene og for å kjøle de norske kroppene.

DSC_0219

IMG_0131

IMG_0277

DSC00511

DSC00393

DSC00523

All honnør til Skipper Nilsson og Kaptein Hatleli, ikke bare er de svært dyktige seilere, de er også utrolig kjekt selskap! Tre uker på Freya har vært en drøm, vi har våknet hver dag og kløpet oss i armen, det gjorde like vondt hver gang 🙂

Takk for nå, seilerhilsen fra matrosene Hanne og Peter 🙂

 DSC_0750

DSC_0790

DSC00035

DSC00119

DSC00161

DSC00264

DSC00405

DSC00500

DSC00503

Eit lite eventyr på Fiji

Bula!

Det er no gått over to veker sidan me kom ombord på Freya som nye matrosar. I morgen går turen vidare til New Zealand, men me skulle gjerne ha vore ombord her endå lengre. For ordens skuld så er «me» Idunn og Tor, to norrøne gudar på eventyr på Fiji.

fiji2

fiji8

fiji6

fiji7

fiji5

fiji4

freya musket

waya1

Ingen av oss er vel noko utprega sjøfolk, men me må sei at det har gått veldig fint. Det har ikkje vore noko spying og me har sove godt sjølv om det har vore ein del sjø og vind på ankringane me låg i.

Øyvind fortalde i grove trekk korleis me hadde det den fyrste halvdelen av turen, men verkar å gløymd bort ei hending. Dette var då me hadde ankra opp med Yanuya øvst i øygruppa Mamanuca.

Tradisjon tru ville me inn til land for å helse på høvdingen i byen og gje han ein kvast med Kavarøtter. Det var litt sjø og såg litt rufsete ut å kome seg inn til land, så Øyvind og Tina ville fyrst på synfaring før dei henta landkrabbene. Det endte med at dei ikkje kom seg fram på stranda, prøvde ei alternativ rute og til slutt stranda med jolla på et svaberg eit stykke frå stranda.

Dei hadde vald å ikkje bruke motoren, men berre padle som gjorde at dei hadde blitt tatt av sterk vind på eit punkt. Det er lett å vere etterpåklok, men det osa ikkje akkurat gode beslutningar kring denne hendinga. Øyvind og Tina leita etter ein måte å kome seg attende på, men gode råd var dyre og det var strengt tatt lite landkrabbene på Freya kunne gjere.

Det heile endte med at dei vart henta av ein annan seglar på same ankringa og dei returnera slukøyra til båten. Diverre fekk me ikkje tatt bilde av dei stranda seglarane, det var nemleg litt av eit syn.

Du, som les dette og sikkert las førre innlegg, hugsar kanskje at me var på Sevusevu i landsbyen i Waya. Her vart me etterkvart godt kjent med innbyggarane. Dagen etter me var og smaka på Kava var me på fjelltur med den lokale guiden Solo. Det var ei svært bratt affære då me gjekk rett opp fjellet som var kledd med lavastein. Det såg ikkje ut til å vere framkomeleg i det heile, men me var oppe på den 510m høge toppen i løpet av ein time.

fiji10

fiji11

Mary, den lokale dama som tidlegare hadde solgt oss ein del grønnsakar, invitera oss på middag ein kveld. Det takka me sjølvsagt ja til, og fekk servera ein heil del lokale rettar. Det var veldig moro å smake på dei ulike rettane. Det var ikkje alt som fall i smak, men det var blant anna ein utruleg god blekksprut som alle var einige om at var den beste dei hadde smaka.

Elles fekk me servera ei karri-gryte, muslingar, ei spinatpanne, noko dei kalte «sjø-druer» og Fijiansk brød.

fiji9

Heile tida medan me var på tur fekk me snorkla mykje og sett ein heil del ulike fisketypar. Eg, Tor, var ikkje særleg begeistra for å snorkle før turen, men har storkosa meg med det no. Det var ein heil del korallar overalt kor me kasta anker og me kunne stort sett berre hoppe ut frå båten å snorkle rundt. I starten såg me mest små korall- og anemonefisk. Dei var i alle regnbogens fargar og det vart fast gjeremål å finne ut kva fiskar me hadde sett etter me snorkla.

waya13

waya7

waya8

waya6

waya5

waya3

nemo1

nemo2

fisk

waya4

waya2

Ein ting me har tykt vore veldig triveleg er at alle seglarar har ein veldig god tone med kvarandre. Då me låg inntil Waya var me innom Cedric frå Sør-Afrika og tok nokre øl med han, og me hadde også to trivlege kveldar med Sarah frå Noreg på Malololailai. Her i Port Denarau trefte me også australiaren Pete som hadde handla sin båt samtidig som Øyvind og Tina kjøpte Freya i Mexico, der fekk med heilt topp grillmat.

For å vere sikre på at me rakk flyet i Nadi torsdag reiste me tilbake frå Yasawa gruppa allereie laurdagen før. På vegen ankra me mellom anna på Bounty Island kor me såg ein leopardhai når me var ute å snorkla. Den låg berre på botnen med sidan av ein korall og slappa av. Me overnatta ei natt utafor Bounty Island før me tok fatt på vegen tilbake til Denarau kor me skal byttast ut med nye matrosar.

Me var også innom Lautoka på vegen, ein industriby kor det er stor produksjon av brunt sukker. Heile byen lukta som når ein kokar saft av solbær, som gav varierande reaksjonar i gruppa. Landbruket på Fiji er mest basera på produksjon av sukker, samt litt ulike fruktar og grønsakar.

Då me kom til Denarau klara me å rive hol i jolla då me skulle kaste den i vatnet. Me gjorde eit godt forsøk på å reparere gummibåten, men det viste seg at ein helst skulle vente i 24 timar frå lappen var på til det var trykk på den. Me venta ca. 2,4 timar. Las litt feil der. Uansett var det berre å alltid ha med seg pumpe i jolla, så viste det seg å ikkje vere noko problem. Nokon vil kanskje seie at det vart betre slik…

fiji3

Du, som les dette og sikkert har lese fleire liknande innlegg, sit kanskje med mange spørsmål om korleis ulike sanitære ordningar er på båten. Det er slik at det er eit vassklosett på båten, som går på saltvatn og som brukar pumpar med handmakt til det som måtte vere i skåla er i sjøen. Difor er det viktig at ein alltid annonserar om ein må på do slik at ikkje folk tar seg eit bad samstundes eller tappar saltvatn til oppvask.

Me har med andre ord god kontroll på dovanane til kvarandre etter eit par veker på båten. Det har vore lite dusjing med unntak av Musket Cove i starten av øygruppa Mamanuca før me kom attende til Denarau. Det var ubeskriveleg godt å vaske av seg alt salt og solkrem. LIkevel kjende me oss ikkje skitne då me stort sett bada kvar dag i sjøen.

Maten ombord har vært helt upåklagelig. Tina baka brød stort sett annan kvar morgon. På vegne av matrosana vil eg seie at av alle plassar me har vore rundt i verden og reist, har me aldri fått så godt brød. Elles bestod frukostane av ulikt pålegg og mykje tomater og agurk.

Me var kanskje førebudd på at det vart enkel mat å få på båten, kanskje litt som drivstoff for kroppen. Me vart veldig positivt overraska. Me har ete heilsteikt kylling eit par gonger, heimelaga pizza, indisk gryte, grilla Mackerell som Idunn heltemodig fanga, ulike salatar og mykje god mat. Det har ikkje vore så mykje kjøtt me har ete, då det ikkje er like haldbart over lengre tid, men mykje gode grønsaker.

DSC01803

Kort beskrive har dagane innheldt mykje bading og snorkling, fine kryssingar, kortspel, god mat, formidable lokale radiosendingar og klassisk god stemning.

Me har hatt ei fantastisk tid på Freya, og vil takke Øyvind og Tina stort for at me fekk lov til å kome her å vere del av deira reise. Hadde me vore frå Amerika hadde dette heilt klart vore «a life-changing experience». Det er det vel kanskje også, men som nordmenn vel me å ikkje ta så store ord i munnen og kallar det heilt fantastisk. For det har det verkeleg vore!

waya12

waya9

waya10

waya11

Beste helsingar

Bøssegut Tor og Dekkstøs Idunn