Utsjekk Fransk Polynesia

Daa er tida straks inne for aa forlate Fransk Polynesia. Her har me opplevd utruleg mykje fint, baade av natur og med folk me har moett, men etter over tre maanader skal det bli spanande aa utforske nye land. Me har sikta oss ut Suwarrow som fyrste landkjenning, eit naturreservat i Northern Cook Islands. Det er ein ubebudd atoll, der to oppsynsmenn jobbar seks maanader i aaret. Me reknar med aa bruke ei veke dit dersom vinden er god. Etter eit lite opphald i Suwarrow seglar me vidare mot Samoa, ein tur som  boer ta ei lita veke.

No bunkrar me opp og gjer klar baaten for ei lengre kryssing. Me haapar vaergudane er med oss, og heldigvis saa faar me igjen hjelp fraa vaar trufaste meterolog, Aurora.

Ship O’hoi

Reklame

Ny PC, ny video

Den gamle Pc’n tok kvelden for noen uker siden, så videoredigering har vært vanskelig, men blant alt det fantastiske som Bente og Dag hadde med seg i baggene, var det også en ny PC. Så her er en liten video fra Tuamotu øyene. Øyhopping i Tuamotu.

Er tomt i båten nå som vi bare er to igjen. Har vært utrolig koselig med besøk og vi gleder oss til nye matroser på Fiji. Vi reiser fra Tahiti i dag og setter kursen mot Huahine og Bora Bora.

Opplevelsene står i kø…

Hei igjen Bloggen …  Bente og Dag er fremdeles her !!!

Dette er siste dagen vår som matroser om bord på Freya. Nå føler vi oss virkelig hjemme, har funnet roen og rutinene og kunne nok gjerne vært noen uker til …. Det blir vemodig å skulle forlate T&Ø … og Freya, men det har uansett vært en fantastisk reise og opplevelse for oss. Vi håper de også har hatt glede av å ha noen gjester om bord i båten selv om de har måttet justere litt på sine (u)vaner. Det er forskjell på å være 2 og 4 om bord i en båt som egentlig bare er 30 fot.

På Moorea leide vi bil i ett døgn for å utforske hele den vakre og kuperte øya. Vi fortøyde longboardet på taket med tau gjennom førerhuset som samtidig blei fin feste for bodyboardet inne i bilen. Vi skulle ikke gå glipp av noe om muligheten bød seg. I praksis var det bare en vei, og den gikk rundt øya. Figurer som viste km-avstand erstattet tradisjonelle navneskilt og avstandsmarkering. Turen blei derfor rundt øya … . Mye flott natur, med skiftende terreng og vegetasjon. Husstandarden skiftet og var svært variabel blant de lokale. Alle vi møtte var svært vennlige, og alle hilste på oss. På turen fant vi også øyas beste surfespot. Mange bodysurfere og profesjonelle bølgessurfere hadde funnet stedet. Bølgene blei for heftige for oss (dvs. T&Ø), men det var morsomt å følge de som virkelig kunne .. . Mens vi fulgte surferne, dukket også 2 hvaler opp rett utenfor revet som også viste sine kunster. Utrolig morsomt å se. Turen gikk videre til en av de få veiene innover og oppover på øya. Den endte på et utsiktspunkt 240 moh kalt Belvedere. Det var et fantastisk skue utover 2 av de flotte buktene nord-vest på øya. På veien opp i fjellet kjørte vi gjennom store ananasplantasjer og gamle bosettinger før de kristne kom til øya. Alle steder så vi ville høner og haner med og uten kyllinger. Vi syntes det var mye god mat på avveie. De overlevde vårt besøk, men en hov hadde gjort susen.

 

Vi nøt dagene nord-vest på Moorea. Lagunen lå fint i forhold til vind og vær. Vi kunne bevege oss fritt rundt med jolla.
Vi besøkte også piggrokkene og fikk kjenne på de silkemyke kroppene. Med litt medbragt vellagret tunfisk blei vi svært populære mens revhaien kretset rundt og håpet på en bit de også. Vi dro tidlig for å være aleine vi fire med rokkene og haien … en litt surrealistisk opplevelse .. med skrekkblandet fryd. En dag tok vi også seilbåten ut for å fiske og se nærmere på mulige hvaler utenfor revet. Vi fikk ingen fisk, men mistet en stor en som vi hadde på en stund før den tok både krok og snøre. Den viste seg i hele sin lengde over vannet før den dro. (Vi fisket med sene tykkelse 110!!)

Vi fikk derimot andre fisker som vi kunne bruke til agn. En ettermiddag/kveld fikk vi en stor Emperor – yellow lip. Kan være en god matfisk, men kan være giftig innenfor revet. Vi tok ingen sjanser og bestemte oss for å ofre den til haiene. Etter det blei mørkt tredde vi et 11mm tau gjennom munn og hode, Dag holdt i enden og vi kastet ut utenfor båten. Det tok ikke lang tid før vi var omsvermet av hai, men de var lyssky. Fisken hadde solid skinn, men etter et skikkelig basketak og to haier fast i fisken blei vi sittende med bare hodet igjen. Vi kastet ut hodet med tauet, festet det i rekka og gikk ned i båten. Vi kvakk til ved et par dunk i skroget og plask utenfor. Når vi kom ut, var det bare en taustump igjen. Den var bitt tvert av. En annen kveld fikk vi 2 store Orbicular Batfish som var langt større en dolokket hjemme! Det blei en ordentlig kamp … som vi vant med hjelp av lang og god klepp.

Matrosene har ingen ting å klage på. Kokkene om bord har disket opp med nybakt pannebrød til frokost, stekt egg og bacon og nye middagsretter hver kveld. Vi blei også overbevist om at sushi kan være godt. Vi blei servert rå tunfisk (sushi) til forrett og grillet, marinert lokal fisk og tunfisk med potetskiver til hovedrett.

På hjemveien tilbake til Tahiti blåste det godt. Vi hadde kryss tilbake i 10-12 m/s, men båten oppførte seg eksemplarisk. Vi så hvalen blåse og kaste seg ut av vannet, men det var langt unna oss. Når vi nærmet oss Tahiti og siktet oss inn på passet for havna dukket det plutselig opp 2 hvaler bare 10 m rett i front av båten …. . Flott opplevelse, men nesten i nærmeste laget siden vi seilte i 6 knop. Siste kveld lå vi for dregg på en mer vindutsatt plass, men vi lå trygt gjennom natta. Siste dagen dro vi tilbake til havna i Papeete, og i kveld blir det dusj på hotell og middag i land for oss fire. Vi drar fra Tahiti tidlig lørdag morgen lokal tid.

Vi takker for oss, og vi har blitt mange erfaringer rikere!!! Vi er også trygge på at T&Ø vil ta de rette valgene fremover.

 

Bente og Dag

Avtroppende matroser

Matroser paa Freya

Hei Bloggen …  Bente og Dag her !!!

Hvor ofte har vi ikke tenkt … å eia var vi der! Nå var T & Ø der, og vi kunne ikke la muligheten gå fra oss! Stillehavet … Tahiti og palmesus på øde øyer. Glemt var en svært lang flyreise over halve kloden med mellomlandinger i London og Los Angeles da vi satte foten på Tahitisk jord sent på kvelden 21.7. Det var varmt! Allerede neste dag traff vi T & Ø i havna. De hadde ankommet Papeete samme morgen fordi de ønsket å være ute i god tid for å rydde før vi ankom, men Tina hadde bommet på et døgn, så overraskelsen var stor når vi stod der på brygga og kikka på båten, for den var det noe kjent med J. Gleden over møtet var derimot STOR for oss alle. Det blei hotelldusj for T&Ø, overrekkelse av gaver ( Kaviar, makrell i tomat, Freia sjokolade, fiskeutstyr +++++ ) fra Norge, … og vaskemaskinen i leiligheten vår kom godt med. Den gikk i ett … til vi mønstret på. Vi forlot Papeete i strålende sol 24.7.. Delfinene ønsket oss velkommen i passasjen ut fra havna, og vi satte kurs for øya Moorea vest for Tahiti. For fulle seil blei det en myk overfart, men noen sushifangst blei det ikke. Vi koste oss allerede. Vi hadde sett oss ut en lagune nord på øya ved Cook Bay (på østsiden av bukta). Utsikten til høye fjell (1200m) innenfor og havet utenfor var fantastisk. Vi har etter hvert forflyttet oss etappevis sydover på øya med nye pass (inngang forbi revene) og nye laguner. Vi opplever å ha «all inclusive» på Freya med nypresset kaffe, hjemmebakt brød, kreative middagsretter og opplevelser som har stått i kø. Så langt har Murphy holdt seg langt unna.
En kveld opplevde vi en stor meteor med lang brennende hale. Vi så en rekke større og mindre eksplosjoner før meteoren til slutt brant opp og endte sine dager i Stillehavet. Det hele varte i mer enn ett minutt. Både flott og litt skremmende fordi det virket så nært. Vi har hatt flere hvalopplevelser på trygg avstand og tatt bilde av flere, men 1.8. var vi på en fisketur med jolla ( 9 fot ) utenfor revet da vi fikk en støkk alle sammen. Opp av havet 40 m unna kom en kjempe på nær 20 meter (knølhval). Den viste hele ryggtavla og svømte rolig før den bestemte seg for å gå ned igjen. Den viftet med hele halen før den forsvant, men vi hadde det travelt med å starte motoren for å sikre avstand.

Å snorkle på innsiden av revet har vært en fargerik opplevelse. Koraller og fisk i mange farger og størrelser. Havskilpadder har vært jevnlig på besøk, det samme kan vi si om en rekke rokker (piggrokker og flekkrokker) som vi har sett mange av rundt båten hver dag. Vi begynner å venne oss til at de faktisk er der! Det samme gjelder revhai på 1 – 2 meter. Vi setter vår lit til at de finner maten et annet sted. Rett ved der vi nå ligger, kalles plassen «Stingray world». På en tur med jolla besøkte vi plassen, og det blei et ordentlig sirkus. Flere kastet fiskeavfall i vannet, og det var stingrays og hai i alle retninger. T&Ø kunne ikke drøye lenge før de hoppet i vannet fra jolla og fikk raskt besøk av de silkemyke rokkene. Når en av dem ville slikke fingeren til Ø, syntes selv han det blei en drøy opplevelse. B&D har utsatt denne opplevelsen …
En kveld vi friterte scampi til kvelds i båten tok vi vare på skrellet og tenkte det kunne være kjekt å ha til agn eller «foring». Skallet blei forseglet i pose med glidelås, lagt i ny pose og bundet fast i et tau på utsiden av båten 15 cm over vannet (for de begynte jo å lukte etter hvert). Samme kveld hørte vi et stort plask i bakkant av båten. Da vi skulle sjekke posen, var den søkk borte …., så var de ikke helt mette disse haiene likevel.
Ellers nyter vi dagene og lever i takt med lyset. Det blir tidlig kveld og tidlig morgen. Solnedgangene og soloppgangene er i seg selv et eventyr. Jo, vi har opplevd mye … lange strender med palmer som henger utover, slakk line mellom palmer på stranda, morgenbad fra båten, og vi har heldigvis en uke igjen på Freya.

Bente og Dag
Matroser på Freya